Nasjonal Samlings program
Nasjonal Samlings program var det politiska program som Nasjonal Samling antog som officiell grund för dess parti.
Nasjonal Samlings program
Nasjonal Samlings mål er: Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier, et solidarisk folkesamfund bygget opp på yrkeslivets grunn, med sterkt og stødig styre – et faglig folkestyre. Ut fra dette grunnsyn vil bevegelsen gjennomføre følgende program:
Staten og samfundet
1) En handlekraftig nasjonal riksregjering uavhengig av partipolitikk.
2) Nasjonens kultur- og næringsliv organiseres i selvstyrende legaliserte yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte og staten, under statens kontroll. Et riksting av yrkeslagene organiseres og gis innflytelse på rikets styre.
3) Statsforvaltningen rasjonaliseres med sterk økning av fagkyndiges innflytelse, og med skarpt skille mellom den alminnelige forvaltning og statens forretningsdrift.
4) Det kommunale selvstyre omlegges, og kommunene undergis effektiv statskontroll. Fylkesmennenes stilling som organ for regjeringsmakten styrkes. Grundig opprydning i de kommunale gjeldsforhold. Skarpt skille mellom statens og kommunenes oppgave og ansvar.
5) Lov og rett håndheves uavkortet. Staten overtar alt politi. Korrupsjon og uhederlighet bekjempes strengt. Det skapes vyrdnad for domstolene. Lægfolks deltakelse i rettsavgjørelser innskrenkes.
6) De offentlige finanser ordnes etter en flerårig finansplan med streng økonomi og minst mulig trykk på arbeidslivet. Samskatt innføres, og skattene bringes etter hvert ned på et rimelig nivå, ens for hele riket. Bundne utgifter løses.
7) Frivillig arbeidstjeneste innføres for all frisk ungdom for å styrke solidaritetsfølelsen og som et ledd i arbeidet for å bygge landet.
Arbeidslivet
8) Rett og plikt til arbeid for enhver. Ethvert ærlig arbeid skal aktes, enten det er kroppsarbeid eller åndsarbeid.
9) Den enkeltes tiltak og eiendomsrett trygges innenfor rammen av en planøkonomisk ordning av landets muligheter. Stat og kommune skal ikke drive næringsvirksomhet, hvor ikke sterke samfunnsmessige hensyn krever det. Kooperasjonen skal være upolitisk.
10) Tidsmessig utbygging av samferdselsmidlene til lands, til sjøs og i luften, og av våre vannfall, under størst mulig bruk av private anbud.
11) Lockout og streik forbys. En arbeidets lov fastsetter arbeidsgivernes og arbeidernes rettigheter og plikter, deres innbyrdes samarbeid og bestemmer hvorledes interessetvister i arbeidslivet skal avgjøres. For å verne bedriftene og deres funksjonærer og arbeidere mot misbruk, endres også børs- og aksjelovene, og ledelsens personlige ansvar skjerpes.
12) Arbeidsløsheten bringes til opphør med alle gagnlige midler etter en landsomfattende arbeidsplan. Arbeidstiden og arbeidsårenes antall reguleres i samhøve med teknikkens utvikling, så all ungdom kan komme i arbeid. Det tilgjengelige arbeid påsees fordelt rimelig og rettferdig, misbruk med dobbeltstillinger og med ansettelser ved bekjentskaper hindres. Forsorgsordningen legges om som et ledd i en samlet planmessig sosialreform. Arbeidsføre skal ikke ha bidrag, men skaffes arbeid.
13) Et rasjonelt pengesystem med fast pengeverdi på et nivå som landets næringsliv er tjent med.
14) Kredittgivningen skal tilgodese næringslivet over det hele land og like meget de små næringsdrivende som de store. Kapitalen skal tjene arbeidslivet. Rentebyrden lettes. Skadelig spekulasjon og urimelig arbeidsfri inntekt hindres. Spareinnskudd og alders- og livstrygd sikres.
15) En nasjonal bondepolitikk som trygger en fri, selveiende bonde- og småbrukerstand, sikrer landets matforsyning og letter nydyrking og bureisning. Gjeldsoppgjør og regulering av beskatning, tollavgifter, markeder og priser så landbruket blir lønnsomt.
16) Skogsaken fremmes i stor målestokk. Skogrekruttskoler. Skogens avkastning økes ved rasjonelle bruksmåter og ved kultur- og veiarbeider som samtidig gir jevnt arbeid året rundt for skogarbeiderne. Disses kår skal bedres, deres adgang til å bli selveiere lettes.
17) Fiskerne støttes ved hjelp til organisert samdrift, ved arbeid for bedre fiskeprodukter, bedre organisert utførsel, øket innenlandsk omsetning, modernisering av oppbevaringsmåtene og transporten, samt gjeldsordningen og lettet overgang for fiskere til jordbruk. Vaktholdet mot fremmede trålere gjøres effektivt.
18) Energisk opphjelp av håndverk, hjemmeindustri og småbedrifter.
Individet, slekten og folkehelsen
19) Den enkeltes ansvar for å berge seg selv skjerpes. Enhver søkes stillet på den plass hvor han best kan nytte sine evner og krefter til det heles vel.
20) Familien og hjemmet vernes. Vyrdnaden for kvinnens virke i hjemmet og for morskallet høines. Politisk, rettslig og yrkesmessig likestilling mellom mann og kvinne. Barnetrygd gjennomføres og folketrygd for gamle og uføre.
21) Folkehelsen styrkes ved bedre hygiene og bedre boligforhold, ved å motarbeide alkoholmisbruk og opphjelpe sunn folkeidrett. Vern om folke-ætten, vaneforbrytere, sinnssyke og arvelig sterkt belastede personer, som etter sakkyndiges mening ikke kan få sunne barn, berøves forplantningsevnen. Strengere kontroll med utlendingers oppholdstillatelse og innvandring.
IV. Skole og åndsliv
22) Kristendommens grunnverdier vernes.
23) Bedre skoleutdannelse på kortere tid med større vekt på karakterdannelse, samfunnsånd, kroppsutvikling og det praktiske livet. En samlet skoleplan med spesialisering etter den enkelte elevs anlegg og fremtidsplaner, og etter samfunnets behov. Ved stipendier bekoster staten den høiere utdannelse av særlig begavet ungdom. Forskningsinstitutter og fagskoler utbygges.
24) Fritt åndsliv med organisert selvstyre under statens tilsyn og kontinuerlig økonomisk støtte.
25) Presse, teater, kringkastning, film og andre kulturformidlere skal fremme nasjonens interesser. Samfunnsfiendtlig propaganda og utbredelse av klassehat forbys.
26) Den naturlige sammensmeltning av de to målfører til ett norsk skriftspråk fremmes, men uten tvang.
V. Forsvaret og utenrikspolitikken
27) Forsvaret styrkes, særlig sjø- og luftforsvaret. Hær, flåte og luftvern organiseres i sterkt samarbeid.
28) Utenrikstjenesten gjøres praktisk og effektiv. Det stakes opp klare linjer for en målbevisst nasjonal handels- og utenrikspolitikk.
29) Handelspolitikken skal især arbeide for å holde oppe utførsel og skipsfart. Varer som kan frembringes forsvarlig og tilstrekkelig innenlands, skal ikke hentes utenfra. Uten om denne selvberging arbeides for øket varebytte med andre land, om nødvendig på grunnlag av gjensidighet. Norske interesser i polarstrøkene hevdes våkent og sterkt.
30) Utenrikspolitikken skal søke tilknytning til rase-, kultur- og interessebeslektede folk verden over for særlig på denne fellesgrunn å gjøre vår innsats i folkenes verdensfellesskap. Over alt må gjelde at hensynet til hele landet går foran enkeltpersoners, partiers og landsdelers særinteresser. Egennytte gjennom folkenytte.
Norge er et rike – vi skal bli et folk.
Dette Nasjonal Samlings program er fremlagt på NS landsting og godtatt av rådet 28.–29. januar 1934, samt stadfestet av undertegnede fører 15. februar 1934, etter at hensyn er tatt til fremkomne bemerkninger.
